Idag begynte jeg og tenke på hvordan tidene forandrer seg, hvordan hva som er akseptabelt og normalt endrer seg. Foreksempel hvis man ser på de eldre idag, så er det mennesker som har opplevd krigen, levd under harde kår, levd med gamle kjønnsroller, klart seg uten moderne hjelpemidler, fri for pircinger og fancy tatoveringer (med unntak av gamle sjømannstatoveringer), de har ment at The Beatles var noen langhårede hardcore rockere, kan teksten til alle Erik Byes sanger, ingen har prøvd narkotika.
Men bare forestill deg hvordan det kommer til bli på eldresenterene om 50- 60 år, da vil jo de gamle ha hørt om både r&b og death metal, en del av ha de fancy tatoveringene vi ser rundt omkring, noen vil ha prøvd narkotika, de aller fleste er kløppere på både mobiltelefon og datamaskin ( som sikker er ting de vil sitte om mimre nostalgisk over :)) husker unge piker som Lene Alexandra og Aylar, hatt (etter min mening) tilnærmet full likestilling, ledd av Harald Eia og Otto Jespersen, få har opplevd nød og elendighet (håper jeg)
Alle disse tingene kommer til og bli og de kommer også til og synes av den tids dagens ungdom er utagerende og provoserende.
Lurer på hva de kommer til og fortelle om i sine historier om gode gamle dager?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar